OM PROSJEKTET
All machine-generated translations may contain errors, particularly with regards to technical, pedagogical, and safety-related terms.
Flyte cannot guarantee that the content is accurately conveyed in languages other than Norwegian.
When in doubt, please refer to the Norwegian original or contact us.
Start translationOM PROSJEKTET
Vanntrygge barnehager er bygget av fagfolk, barnehagelærere og forskere som trodde på en enkel idé: at barnehagen er den viktigste arenaen for tidlig vannkompetanse. Her er historien om hvordan ideen ble til et program, hvem som gjorde det mulig og hvordan du kan være med videre.
Vann følger oss gjennom livet. Det er livgivende, men kan være livsfarlig. Trygghet i og ved vann er ikke noe barn er født med, det må læres, oppleves og bygges over tid, gjennom lek, i trygge omgivelser, med tilstedeværende voksne.
I dag er tilgangen til den læringen skjevt fordelt. Barn med foresatte som er trygge i vann, som har råd til svømmekurs og som bor nær tilrettelagte vannmiljøer, stiller sterkere. Det er ikke en naturlov, det er en utfordring vi kan gjøre noe med.
Vanntrygge barnehager er programmet som gjør det mulig for barnehager over hele landet å ta det ansvaret, slik at alle barn, uavhengig av bakgrunn og ressurstilgang, får møte vann med trygghet og glede og bærer den erfaringen med seg gjennom hele livet.
Hvor kommer dette fra?
Det startet med snøsmelting i en bekk
Våren 2023 observerte barnehagelærer Marta Skandsen snøsmelting i Fossumbekken i bydel Alna. Barna rundt henne var fanget av vannets krefter, nysgjerrige og fullstendig til stede. Men barnehagen hadde ingen systematisk måte å bruke det øyeblikket pedagogisk.
Det utløste et spørsmål: Hvordan kan barnehagen integrere lokale vannmiljøer som helårlige lærings- og danningsarenaer, og slik bygge barns trygghet, ferdigheter og forståelse for vann fra tidlig alder?
Det spørsmålet er hele dette programmets opprinnelse.
Ideen hadde røtter i Skandsens bacheloroppgave ved OsloMet høsten 2022, der lek ved og i vann dannet det faglige grunnlaget. Fire år senere er spørsmålet fra bekken blitt til et nasjonalt pedagogisk program, pilotert i 13 barnehager på tvers av fire Oslo-bydeler og implementert gjennom Flytes satsing Vannsikre kommuner.
I skoleåret 2023/2024 besto kun 26 prosent av fjerdeklassingene i bydel Alna den nasjonale svømmetesten. I bydel Grorud var andelen 38 prosent. På landsbasis kan halvparten av alle norske 10-åringer ikke svømme. Barnehagesektoren har i liten grad vært inkludert i helhetlig vannopplæring, til tross for at barnehagen møter alle barn i de viktigste formative årene. Skolen alene kan ikke kompensere for manglende tidlig vanntilvenning.
De første to årene handlet om å forstå problemet og bygge kunnskap. Aktivitetene ble prøvd ut ved bekker, innsjøer og sjø i Oslo. En tverrfaglig forskningsgruppe ved OsloMet og USN etablerte følgeforskning. Intervjuene med ansatte avdekket noe avgjørende: barnehageansattes egne ferdigheter og trygghet i og ved vann er en kritisk suksessfaktor, ikke bare barnas.
Fra 2024 ble arbeidet politisk forankret. Bydelsutvalgene i Alna og Stovner vedtok enstemmig støtte. Gratis svømmeopplæring for foresatte ble gjennomført i samarbeid med SK Speed. 24 barnehageansatte gjennomførte praktisk opplæring i basseng.
I juni 2025 overtok Flyte rollen som prosjekteier og tok ansvar for konseptutvikling og nasjonal skalering. To parallelle prosjekter driftes nå i Groruddalen: ett med fokus på de minste (0 til 3 år) i Alna og Stovner, og ett med fokus på de eldste (4 til 6 år) i Grorud og Bjerke. Totalt deltar 13 barnehager.
Gjennom 2025 og 2026 ble verktøysettet du nå finner på Vanntrygge barnehager utviklet, testet og kvalitetssikret gjennom konseptavsjekker med styrere og pedagogiske ledere i Oslo og Bergen.
Programmet er bygget på én grunnleggende innsikt: vannkompetanse er summen av alle personlige ferdigheter, kunnskap, holdninger og atferd som bidrar til å forebygge drukning og fremme trygg ferdsel i, på og ved vann. Det er ikke én ferdighet, men et helhetlig samspill av kroppslige, kognitive, sosiale og emosjonelle prosesser, utviklet over tid.
Programmet strukturerer dette i fem dimensjoner som bygger på hverandre gjennom hele barnehageløpet.
Forstå vann handler om sanselig utforskning av vannets egenskaper, krefter og miljøer, forankret i Piagets utviklingspsykologi, der sansing er grunnlaget for kognitiv utvikling.
Kropp og teknikk handler om balanse, pust, flyt og bevegelse, belyst gjennom Gibsons affordance-teori, der vannmiljøet inviterer barnet til bestemte motoriske handlinger.
Regler og valg handler om selvregulering og strategien stopp, tenk, sjekk, forankret i Vygotskys læringsteori om det støttende stillas.
Følelser og holdninger handler om å utvikle trygghet, respekt og glede i nærvær av sensitive voksne, med Trygghetssirkelen og prinsippet om trygg nok risiko som teoretisk ramme.
Språk og begreper handler om å gjøre kroppslige erfaringer til forståelse gjennom ord og samtale, forankret i Rammeplanens definisjon av språk som redskap for tenkning og kommunikasjon om sikkerhet.
Progresjon følger barnehagens aldersinndeling fra 0 til 6 år gjennom fem faser: fra tidlige sanseerfaringer og grunnleggende trygghet, via økt selvstendighet og begynnende risikoforståelse, til fordypning, refleksjon og selvberging som forberedelse til skolestart. De fire årstidene er bevisst brukt som pedagogisk ramme. Variasjon i miljø og årstid er ikke tilfeldighet, det er metode.
Programmet legger David Kolbs prinsipper for erfaringsbasert læring til grunn: kunnskap tilegnes gjennom en syklus av praktisk handling og refleksjon, ikke gjennom instruksjon alene.
Arbeidet med vannkompetanse er ikke et tillegg til barnehagens mandat, det er en del av det. Programmet er forankret i rammeplanen på tvers av fagområdene kropp, bevegelse, mat og helse; natur, miljø og teknologi; kommunikasjon, språk og tekst; og livsmestring og helse.
Barn som møter vann trygt og gjentatte ganger i barnehagen lærer å svømme raskere, tar bedre valg ved vann og deltar oftere i vannrelaterte aktiviteter gjennom hele livet. Vanntrygge barnehager er ikke et svømmekurs. Det er starten på livslang vanntrygghet og et direkte fundament for svømmeopplæringen i skolen.
Flyte og Marta Skandsen
Marta Skandsen, barnehagelærer, prosjektleder og masterstudent i barnehagekunnskap ved OsloMet, er prosjektets idéskaper. Hun har ledet prosessen fra oppstarten ved Fossumbekken i 2022 til det ferdige programmet i 2026.
Ann-Helen Odberg, førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet og Svømmedyktig.no, og Trine Thoresen, førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, har som medlemmer av prosjektets kjernegruppe bidratt med forskningsbasert innsikt, faglig kvalitetssikring og utvikling av det pedagogiske innholdet. Kjernegruppen består videre av Jannicke Øiaas i Flyte, Jan Kjensli i Norges Svømmeforbund, Jon Sundan ved NTNU og Helgi Winther Olsen ved Universitetet på Færøyene.
Fra de opprinnelige 4 til dagens 13 barnehager i bydelene Alna, Stovner, Grorud og Bjerke i Oslo, 2022 til 2026.
Flyte, nasjonal paraplyorganisasjon for drukningsforebygging i Norge, er prosjekteier og står bak konseptutvikling og levendegjøring av Vanntrygge barnehager. Daytwo har bidratt i tjenesteutviklingen og Melkeveien har illustrert vannuniverset.
Sparebankstiftelsen DNB, Stiftelsen Dam og Anders Sveaas' Almennyttige Fond.
OsloMet, NTNU, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet på Færøyene, Norges Svømmeforbund, Norges Livredningsselskap, Redningsselskapet, Oslofjordens friluftsråd, Naturvernforbundet og SK Speed.
Piloten er gjennomført. Verktøysettet er validert i praksis. Nå handler det om spredning.
Ambisjonen er at Vanntrygge barnehager skal bli et fritt tilgjengelig standardverktøy for alle norske barnehager, uavhengig av beliggenhet, ressurser og tilgang til vannmiljøer. Programmet videreutvikles løpende basert på tilbakemeldinger fra barnehager som tar det i bruk, og erfaringene deles gjennom Flytes satsing Vannsikre kommuner.
For å lykkes trenger vi flere som vil bidra. Vi ønsker særlig kontakt med kommuner og bydeler som vil ta programmet i bruk systematisk, med forsknings- og fagmiljøer som vil bidra til kunnskapsbygging over tid, og med stiftelser og finansielle støttespillere som ser verdien av langsiktig, forebyggende arbeid for barn.