Lytte til vann

Før vi starter vannleken, samles vi for å snakke om hvilke lyder vann kan lage og hva vi skal oppleve sammen. Vi drøfter hvordan vi skal lytte, og bruker strategien «Stopp – tenk – sjekk» på barnas premisser: Vi stopper opp, tenker på lyden vi hører, og sjekker med ørene om vannet renner eller er stille. Vi tar frem språksnella og «smaker» på ord som lytte, stille, renne og stopp, slik at vi har et felles språk for sanseinntrykkene. Vi gjør klart utstyret med en balje, vann og kopper. For at barna skal få ro til å virkelig spisse ørene, hjelper vi dem med å finne en stabil og god sitte- eller liggestilling på mattene, slik at de kan konsentrere seg helt om de spennende lydene vannet lager. Denne forberedelsen sikrer at de minste barna føler seg trygge og klare for en auditiv oppdagelsesferd.

Når alle har funnet sin gode stilling rundt baljen, viser den voksne veien ved å la vannet renne rolig fra koppen mens vi lytter sammen. Vi bruker strategien «Stopp – tenk – sjekk» aktivt ved å stoppe hellingen helt opp og virkelig kjenne på stillheten som oppstår. Barna inviteres til å utforske i sitt eget tempo, og vi bruker språksnella aktivt ved å sette ord på det de opplever: «Hører du at det renner?» eller «Nå stopper det!». Det ligger store læringsmuligheter i å forstå motsetninger som lyd og stillhet, eller svak og sterk lyd ved å variere vannmengden. De voksne er tett på og oppmuntrer barna til å prøve å helle fra ulike høyder for å høre hvordan «sangen» til vannet endrer seg. Ved å speile barnas undring og gjenta begrepene fra snella, støtter vi både den sansemessige og språklige utviklingen deres.

Når leken går mot slutten, stopper vi all helling og lar vannet i baljen bli helt stille mens vi lytter til roen i rommet et siste øyeblikk. Vi tørker hendene rolig med myke håndklær og setter ord på den gode følelsen av å bli tørr og varm igjen. Etterpå kan vi sitte sammen og se på bildene i språksnella for å repetere ordene for lydene vi nettopp har erfart. En morsom etteraktivitet er å prøve å herme etter vannlydene med stemmen – kan vi si «plopp» eller «sj-sj-sj» som vannet? De ansatte kan reflektere over hvilke barn som var mest fokuserte i sin sitte- eller liggestilling, og hvilke lyder som skapte mest engasjement. Vi kan også ta med oss erfaringen videre ved å lytte etter vannlyder i hverdagen, som ved håndvask eller når det regner ute. Å rydde bort utstyret sammen gir barna en god avslutning og en følelse av mestring i fellesskap.

Tips til språksnella (Fase 1): I tillegg til de grunnleggende ordene, bør dere vurdere å legge til begreper som: klukke, drypp, stråle, sus og stille.