LIVET I VANNET

Før vi går helt ned til vannet, samles vi for å snakke om hva som kan leve i fjæra, innsjøen eller bekken. Vi tar frem språksnella og smaker på ord som vasse, smådyr, håv, forstørrelsesglass og forsiktig. For å skape trygghet drøfter vi strategien Stopp – tenk – sjekk i denne aktiviteten: Vi stopper i god avstand fra vannkanten, tenker på at vi skal stå stødig og ha god balanse, og sjekker med den voksne at vi er klare til å gå samlet frem. Vi gjør klart utstyret sammen – redningsvester, små bøtter og håv – slik at alle vet hvordan de skal undersøke vannmiljøet på en trygg måte. Vi ser også på sammenhengen mellom vegetasjon i barnehagen og blader, tang og tare i vannet for å redusere frykt.

Når vi starter aktiviteten, går vi samlet ned til vannet i et rolig tempo mens de voksne er tett på og tilgjengelige. Den voksne viser vei først ved å vasse forsiktig ut og løfte en stein langsomt for å se etter vegetasjon og smådyr, før steinen legges forsiktig tilbake på nøyaktig samme plass. Barna inviteres til å utforske i sitt eget tempo; de kan vasse, løfte steiner sammen med en voksen eller bruke håv og bøtte for å studere smådyr og planter. Vi bruker språksnella aktivt underveis for å sette ord på det vi ser, enten det er bevegelser i vannet eller fargen på en stein. De voksne speiler barnas handlinger og minner dem på å undersøke miljøet forsiktig og legge alt tilbake slik det var.

Vi avslutter aktiviteten ved å gå samlet tilbake fra vannkanten i et rolig tempo. Vi tømmer bøttene og setter eventuelle funn forsiktig tilbake der de ble hentet. Etterpå samles vi for å tørke hender og skifte til tørre klær ved behov, mens vi sitter i ro et øyeblikk. Vi bruker språksnella på nytt for å repetere ordene og snakke om opplevelsen: Hva så vi under steinen? Hvordan føltes det å stå i vannet?. Denne ettertanken hjelper barna å lagre kunnskap om naturen og bygger en forståelse for hvordan man ferdes hensynsfullt og trygt nær vann.

Tips til språksnella (Fase 4): vasse, smådyr, håv, forsiktig og under