Balanse ved vannkant

Før vi drar på tur til vannkanten, samles vi i en rolig sirkel på matter for å snakke om hvordan vi skal bevege oss trygt. Vi tar frem språksnella og «smaker» på viktige ord som balanse, grense, vått, tørt og stopp. Vi tar også en vurdering om barna skal gå barbeint for å kjenne direkte på overgangen mellom tørt og vått underlag. For å skape trygghet drøfter vi strategien «Stopp – tenk – sjekk» i denne aktiviteten: Vi stopper før vi når vannkanten, tenker på om underlaget er glatt eller tørt, og sjekker med den voksne før vi tar neste skritt. Vi minner om regelen fra «Hvor er grensen?» for å styrke forståelsen av å vente på signal. Vi pakker sekken sammen med barna, og passer på å få med tørre håndklær og eventuelt skifteklær. Ved å involvere barna i planleggingen, skaper vi en forutsigbar ramme for turen.

Når vi har funnet en egnet vannkant med stabil grunn, deler vi barna i små grupper, for eksempel tre barn per voksen. Mens én gruppe utforsker, venter de andre barna på trygg avstand sammen med en annen voksen. Den voksne viser vei først ved å gå rolig fremover, stoppe tydelig og si: «Nå stopper vi og venter». Barna inviteres til å gå én og én sammen med den voksne, enten selvstendig eller ved å holde i hånden. Her får barna kjenne på den spennende forskjellen mellom tørt og vått underlag under føttene. Hvis mulig, inviteres barna til å gå barbeint for å styrke den taktile sansingen og kjenne forskjellen på tørt og vått underlag direkte mot huden. Bruk språksnella aktivt ved å sette ord på det dere opplever: «Her er det vått og litt glatt» eller «Nå står du stødig på det tørre gresset». Den voksne plasserer seg slik at hun/han kan gi fysisk støtte umiddelbart dersom barnet mister balansen. Vi varierer tempoet mellom langsomt og svært langsomt for å øke barnas fokus på egne bevegelser.

Vi avslutter aktiviteten på et tørt og stabilt underlag før barna viser tegn til å bli slitne. Vi gir barna tid til å stå helt stille og kjenne at kroppen faller til ro igjen etter balanseringen. Vi tørker føtter eller hender med myke håndklær og setter ord på den behagelige følelsen av å bli tørr og varm. Etterpå samles vi for å se på språksnella igjen og repetere ordene for de ulike underlagene vi har møtt. Vi snakker sammen om hva som var morsomst – var det å gå på det våte gresset eller å stå helt stille ved vannet? De ansatte kan reflektere over barnas balanse og reaksjoner på de ulike overgangene mellom tørt og vått, noe som er viktig for planlegging av neste tur i usikre miljøer.

Tips til språksnella (Fase 2): I denne aktiviteten er det lurt å bruke ord som: balanse, stødig, glatt, vått/tørt, vente og forsiktig